Synagogen i Silo i Samaria, Tabernaklet ble satt opp ca 14 år etter at israelittene hadde gått over Jordan-elva under ledelse av Josva. Stedet ble høyst sannsynlig kalt Silo som på hebraisk betyr Messias/Guds Kongedømme, og har i høy grad tilknytning til Israels Gud ved Tabernaklet.

Da patriarken Jakob velsignet sine 12 sønner, profeterte han over Juda: "Ikke skal septeret vike fra Juda før Shiloh (Messias) kommer ...";

Bildet over er tatt under en av solidaritetsturene til Exodus Nord, og viser tydelig overgangen fra fra alteret til selve Tabernaklet, der prestene gikk inn.

Denne synagogen skal være en så tro kopi av Tabernaklet som mulig.

Det bibelske Silo ligger sør i Samaria, 45 km fra Jerusalem, på kanten mot Judea bergland, ved den gamle kongevei som ble kalt «Patriarkenes vei». Området er ca 800 m over havet, og har kildeutspring på østsiden.

Silo var det åndelige senteret for israelittene i 369 år. Josva satte opp Tabernaklet etter at han hadde ført folket, først over Jordan-elva overfor Jeriko og settlet foreløbig i 14 år i Gilgal. På de årene overvant han småkongene i området.

Bønn der Tabernaklet i Silo har stått

I Silo skiftet Josva ut landområdene til de forskjellige stammene, og her ble Tabernaklet satt opp, og i henhold til gamle kilder, bygd med steiner og kledd med tepper. Tabernaklet ble satt utenfor det offentlige stedet med vingårder og oljepresse. Den greske historikeren Eusebius fra Cesarea skrev på 500-tallet e. Kr. at flere kirker ble satt opp over helligdommen i Silo. Disse ruinene kan vi se idag, fem kirker i alt, og også en moskè som kom senere, bygd oppå en kirke.

Stedet der Tabernaklet må ha stått. Haldis A. Bolme står i den åpne plassen.

Det var mot slutten av tiden for Tabernaklet i Silo at barnløse Hanna gråt for Herren, og Han lovet henne en sønn.

Fremdeles går barnløse kvinner i Israel og ber som Hanna gjorde. For Hanna fikk jo svar...

Selv etter ødeleggelsen av Tabernaklet i Silo ble det jødiske samfunnet boende der. Det kan dateres fram til det andre Tempelet på Jesu tid. Profeten Akia bodde der under det første Tempelets tid, står det i Bibelen. (1. Kong. 14,2).

Utgravninger fra Silo har vist et jødisk samfunn der i lang tid. På et mosaikkfunn i en av kirkene fra 500-tallet står skrevet: «Ha barmhjertighet med folket i Silo». (Det var i en tid da «Jesusmorderne» skulle drepes. GTO) Reisende på 1400-tallet identifiserte også Silo, og de som bodde der.

Ved siden av gikk fire jødiske kvinner. De bad - som Hanna i Bibelen - om å bli fruktbare.

I 1978 var et nytt jødisk samfunn settlet i Silo. I dag er der ca 300 familier, og oppbygd en synagoge etter modell av Tabernaklet.

Rabbi Jeshua ben Kahra skriver i skriftene sine: «En gammel mann fortalte meg: en gang gikk jeg til Silo, og kunne da lukte duften av røkelse på stedet Tabernaklet hadde stått.

Vanskelig for de kristne i Gaza

Av de 1,5 millioner palestina-arabere i Gaza er det mindre enn 1.400 kristne tilbake. Siden Hamas tok over Gaza i 2007 har de kristne blitt utsatt for forfølgelse, blitt slått, stjelt landeiendommer fra, fått kirker og andre kristne institusjoner nedbrent, opplevt økonomisk boikott, nektet arbeid, torturert, kidnappet, tvinget inn i ekteskap og også drept. Der feires ingen jul.

Kristne som har hatt mulighet for det, har flyktet til andre land: hovedsakelig USA og Sør- Amerikanske land. Sharialoven ble innført av Hamas i 2007. De kristne i Gaza har ikke fått hjelp gjennom pengene Norge har sendt til Hamas.

Situasjonen er noe bedre under PA (palest.-autoritet i Judea/Samaria). Men de kristne prøver å flykte. For 35 år siden var 70 prosent av innbyggerne i Betlehem kristne. Nå er der mindre enn 15 prosent igjen.

Offisielt heter det at de kristne flykter på grunn av «Israels okkupasjon». Det er en hjelpeløs løgn i håp om at folk skal tro det. Jeg har selv besøkt kristne i Betlehem og fått informasjon om de virkelige tilstander. I husene til kristne er det alltid noen som ikke sover. En må være på vakt. Hårreisende historier kan fortelles. Utad må de kristne, også under PA, være forsiktige.